I januar 2026 betalte en husholdning i Midt-Norge 1,49 kroner per kilowattime i gjennomsnitt. Samme måned lå prisen i Nord-Norge på 0,83 kroner. Forskjellen er ikke tilfeldig. Den er bygget inn i nettet.

Norge er delt inn i fem prisområder. NO1 dekker Østlandet, NO2 Sørlandet, NO3 Midt-Norge, NO4 Nord-Norge og NO5 Vestlandet. Grensene følger ikke fylkeskartet. De følger kapasiteten i strømnettet, der Statnett bestemmer hvor mye kraft som faktisk kan flytes mellom områdene.

Prisen i hvert område settes av tilbud og etterspørsel akkurat der. Mye kraft og lite forbruk gir lav pris. Lite kraft og høy etterspørsel gir høy pris. Enkelt i teorien. I praksis er det nettet som bestemmer hvem som får tilgang til hva.

Flaskehalsen i Klæbu

Midt-Norge har i 2026 et hydrologisk underskudd på nesten 5 TWh, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Det betyr at vannkraften i området kan produsere 5 TWh mindre enn i et normalt år. Samtidig sitter Nord-Norge på et kraftoverskudd som ikke kommer seg sørover.

Årsaken er et svakt nettpunkt i Klæbu, mellom Trondheim og Orkdal. Kapasiteten på linjene der er rett og slett ikke stor nok til å frakte overskuddet fra nord ned til forbrukerne i sør. NVE beskriver dette som en flaskehals som ligger midt inne i et prisområde, noe som er uvanlig. Normalt settes grensene mellom prisområder der flaskehalsene finnes, nettopp for at hvert område skal få en korrekt pris.

Resultatet er at NO3 får én felles pris som verken reflekterer overskuddet i nord eller underskuddet i sør. Nord-Norge får lave priser fordi overskuddet blir stående. Midt-Norge får høye priser fordi det ikke finnes nok kraft tilgjengelig.

– Det som gjør dette uvanlig, er at flaskehalsen ligger midt inne i et prisområde, forklarer NVE i sin gjennomgang av situasjonen.

Kablene som kobler sør til Europa

Alle overføringsforbindelsene til kontinentet er tilknyttet det norske kraftnettet i Sør-Norge. Det betyr at prisene i NO1, NO2 og NO5 er tett koblet til det europeiske kraftmarkedet. Når gassprisene i Tyskland stiger, merkes det i Oslo og Kristiansand lenge før det merkes i Tromsø.

NVE er tydelige på mekanismen: kraften flyter dit prisen er høyest. Når prisene på kontinentet er høyere enn i Norge, eksporteres kraft sørover gjennom kablene. Norske produsenter kan ikke velge om strømmen deres skal dekke innenlands forbruk eller gå til eksport. De selger til markedsprisen i sitt område. Den prisen påvirkes direkte av hva kraften kunne blitt solgt for i utlandet.

For Nord-Norge er bildet annerledes. Området har mindre overføringskapasitet både sørover i Norge og til Sverige. Det skjermer prisene, men det betyr også at overskuddet blir fanget. Kraften blir stående, prisen faller, og produsentene tjener mindre.

Hvem betaler, og hvem tjener

Strømstøtten som ble innført da prisene skjøt i været, dekker en andel av prisen over en terskelverdi. Men ordningen treffer ulikt. En husholdning i NO4 som betalte 0,11 kroner per kilowattime i januar 2025, fikk aldri bruk for støtten. En husholdning i NO3 som betalte 1,49 kroner i januar 2026, var helt avhengig av den.

Forbrukerrådet har pekt på at fastprisavtaler og industriavtaler skaper ytterligere forskjeller. Store industribedrifter i Nord-Norge har historisk sikret seg lange kontrakter til lave priser. Husholdninger og småbedrifter sitter igjen med spotprisen, uansett hvor de bor.

Flaskehalsinntektene, pengene Statnett tjener når prisforskjellen mellom to områder gir inntekt på overføringen, går tilbake til netteier. Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med at disse midlene brukes til nettutbygging og ikke til annet. Men kritikere har stilt spørsmål ved om tempoet i utbyggingen faktisk følger behovet.

Klæbu-flaskehalsen skal etter planen avhjelpes når arbeidet på Vestlandet ferdigstilles, ifølge bransjenettstedet Fornybar Norge. Da vil ansvaret for å håndtere begrensningen fordeles på flere prisområder. Men inntil da betaler folk i Midt-Norge en pris som reflekterer et underskudd de ikke har skapt, mens overskuddet i nord blir stående ubrukt.

Systemet er ikke ødelagt. Det er designet slik. Spørsmålet er hvem designet tjener.