Norsk oljeproduksjon kan falle med 84 prosent innen 2050. Sokkeldirektoratet har regnet det ut: fra 240 millioner oljeekvivalenter i dag til 40 millioner om 24 år. Likevel er svaret fra bransjen mer leting, ikke mindre.

Tallene ble lagt fram under energimessa ONS i Stavanger i august, og de har satt fyr på en debatt som egentlig burde ha pågått i årevis. Spørsmålet er ikke lenger om produksjonen faller. Spørsmålet er hva som skjer med de 200 000 arbeidsplassene, de 685 milliardene i statsinntekter, og om noen egentlig har en plan.

Konsesjoner på is, presset øker

Den 26. konsesjonsrunden, som ville åpnet nye områder for letevirksomhet, har ligget på is siden 2021. SV har holdt den tilbake som budsjettpartner. Energiminister Terje Aasland vil ikke si noe konkret om når den kommer, og viser til petroleumsmeldingen som regjeringen skal legge fram neste år.

Samtidig har Equinor, Aker BP og Vår Energi varslet at de går sammen om å lete mer på norsk sokkel. Equinor alene har tegnet leverandørkontrakter for rundt 100 milliarder kroner i 2026. Det er ikke akkurat en bransje som trapper ned.

KonKraft-rapporten, et samarbeid mellom LO, NHO og Rederiforbundet, går enda lenger. De vil utvide TFO-ordningen til alt tilgjengelig areal, med særlig vekt på vestlige deler av Nordland VI. Det er områder som ligger tett på de sårbare gyteområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Petroleumsvirksomheten er motoren i norsk økonomi med enorm betydning for verdiskaping og arbeidsplasser, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

LO splittet fra innsiden

Det interessante er at LO ikke er enige med seg selv. Christian Justnes i Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, mener Norge må rette blikket mot leteområder i nord. Frode Alfheim i Styrke sier det samme.

Fagforbundets Helene Skeibrok ser det helt annerledes.

– På generelt grunnlag mener vi at omstillingen til fornybar energi er viktig, og bør starte nå. Norge bør planlegge for hvordan vi skal bruke de ansatte og deres kompetanse til å bygge opp nye grønne næringer, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Hun peker på at mange av medlemmene allerede merker klimaendringene i arbeidshverdagen. Tøffere vær, mer ras og skred, flom. Folk som har en rolle i beredskapen, ikke i oljeletinga.

Det er en sjelden sprekk i LO-familien, og den handler om noe helt konkret: hvem som faktisk har en plan for hva som skjer når brønnen tømmes.

Skatteregimet: staten tar gevinsten, selskapene tar risikoen

KonKraft-rapporten krever forutsigbare skatter, rettferdige klimaavgifter og færre dyre regler. Det er bransjens måte å si at dagens petroleumsskatteregime gjør det for risikabelt å investere i marginale funn. Og de har et poeng, selv om det er ubehagelig å innrømme.

Sokkeldirektoratet bekrefter at framtidige funn sannsynligvis blir mindre og dyrere å bygge ut. Driftsdirektør Nils Arne Hatleskog ved verftet Worley Rosenberg sier det rett ut: de store installasjonene som bygges av verftene blir færre. Marginalfunn krever en helt annen utbyggingsmodell.

Det betyr at statens andel av inntektene gjennom skattesystemet kan bli mindre per prosjekt, mens selskapene bærer en større andel av den kommersielle risikoen. Uten at noen har foreslått en ny modell.

Kan jobbene faktisk flyttes?

Aker Solutions har nylig inngått et samarbeid med Rolls-Royce SMR om å bygge moduler til små modulære kjernekraftreaktorer i Sverige. Det er et konkret eksempel på overføring av industriell kompetanse.

Hatleskog i Worley Rosenberg mener olje og gass gir langsiktighet som gjør det lettere å investere i havvind og karbonfangst.

– For vår del har vi ben i begge leire. Olje og gass gir oss langsiktighet og trygghet framover, og det gjør det også lettere for oss å investere i nye områder, sier han.

Frederic Hauge i Bellona kjøper ikke argumentet.

– Det er en klassisk «Keiserens nye klær»-mentalitet når oljenæringen og politikere argumenterer med at vi må lete etter mer olje og gass for å hindre et markant fall i produksjonen, sier han.

Hauge peker på at et fall i fossil produksjon er nødvendig for å nå klimamålene. Å kalle det et problem som skal løses med mer leting, er å snu logikken på hodet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa det samme i sin videotale til ONS-åpningen: så lenge Europa er avhengig av fossilt brensel, er Europa sårbart.

Bransjen hørte det. Og fortsatte å planlegge neste brønn.