I Nordland venter barn og unge i gjennomsnitt 66 dager på psykisk helsehjelp. I Vestfold er tallet 28. Riksrevisjonen kaller det kritikkverdig. Mental Helse kaller det postkodebingo.

Riksrevisjonen leverte i april 2026 en rapport til Stortinget som slår fast at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har sørget for at barn og unge med psykiske plager får hjelpen de trenger. Funnet er entydig: hvor du bor bestemmer om du får hjelp, hvor lenge du venter, og hvor mange ganger du blir avvist før noen tar deg på alvor.

– Jeg blir både forbanna og fortvila på vegne av barn, unge og familiene deres. I praksis er det postkodebingo om du får hjelp eller ikke, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i Mental Helse til Fria.Nu.

Avslag varierer fra null til 39 prosent

Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt med over 30 prosent fra 2019 til 2024. Samtidig varierer andelen avviste henvisninger mellom null og 39 prosent, avhengig av hvilket helseforetak som mottar dem. Det betyr at et barn med samme type lidelse kan få behandling i én landsdel og blankt avslag i en annen.

Gjennomsnittlig ventetid fra henvisning til oppstart av helsehjelp var 41 dager i 2025, ifølge NRK. Det høres kanskje overkommelig ut. Men gjennomsnittet skjuler at barn i Nordland venter mer enn dobbelt så lenge som barn i Vestfold.

Helsedirektoratets egne tall viser at andelen fristbrudd varierer fra 0,3 prosent i Helse Sør-Øst til 7,3 prosent i Helse Nord. For et barn som allerede sliter, kan sju ekstra uker uten oppfølging være forskjellen mellom å klare seg og å falle helt ut.

Helsesykepleieren som altmuligmann

Kommunene legger et enormt ansvar på helsesykepleierne. Nesten 90 prosent av kommunene oppgir at helsesykepleier behandler barn og unge med psykiske plager, ifølge Riksrevisjonens undersøkelse. Problemet er at helsesykepleiere verken har mandat eller kapasitet til det.

Mer enn 60 prosent av helsesykepleierne svarer at de gjennomfører individuelle samtaler om psykisk helse som de selv mener de ikke har kompetanse til. Tid er et annet problem: over 70 prosent opplever at de ikke har nok av den til å følge opp elever med psykiske plager.

Flere kommuner mangler psykolog og helsestasjon for ungdom. Bare rundt 20 prosent har oppsøkende team for barn og unge. Riksrevisjonen peker på at manglende kommunale tjenester ofte forklares med misforhold mellom ansvar og trang kommuneøkonomi.

68 kommuner med forhøyet risiko

Riksrevisjonen har identifisert 68 kommuner der det er forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp av verken kommune eller spesialisthelsetjeneste. Disse kommunene mangler én eller flere av de undersøkte tjenestene, har ikke samarbeid med poliklinikk, og sogner til en poliklinikk som avviser minst hver femte henvisning.

Barnekoordinator, som skal sørge for at barn med sammensatte behov får koordinert hjelp, er ikke tatt i bruk i over 40 prosent av kommunene. 20 prosent har ikke etablert noen felles samarbeidsstruktur innad i kommunen engang.

Konsekvensene er dokumentert. Riksrevisjonen lister opp alvorligere sykdom, skolefravær og frafall, utenforskap, selvmordstanker og tap av verdifull tid.

Mental Helse etterlyser lovfestede lavterskeltilbud i alle kommuner og et landsdekkende tilbud om Rask Psykisk Helsehjelp for unge. Minde Johnsen mener situasjonen er uholdbar når barn og unge er samfunnets viktigste ressurs.

Riksrevisjonens rapport ble levert til Stortinget 14. april 2026. Departementet har fått beskjed om å følge opp. Barna venter fortsatt.