Høyre lovte lavere pumpepriser. Nå sitter de i regjering og trykker på pause. Hundre dager inn i regjeringsperioden er det vanskelig å finne igjen løftene fra plattformen i faktiske vedtak.

1. mai ble drivstoffavgiftene kuttet. Veibruksavgiften forsvant midlertidig, og pumpeprisen falt med 4,70 kroner per liter bensin og 2,85 kroner per liter diesel. Det var Høyre som hadde presset dette gjennom sammen med Frp, Senterpartiet og KrF, den gang fra opposisjonsbenken. Finansminister Jens Stoltenberg advarte fra talerstolen om at kuttene ville koste 3,3 milliarder kroner og øke oljepengebruken.

Så kom Høyre selv i regjeringsposisjon. Og det første de gjør med avgiftskuttet de selv kjempet fram? De setter det på vent.

Søreide snur

– Per i dag er det ikke grunnlag for å videreføre avgiftskuttet fra 1. september, sa Ine Eriksen Søreide til NRK i Dagsnytt 18. nrk.no

Kuttene ble innført fordi konflikten mellom Iran og USA stengte Hormuzstredet og sendte oljeprisen over 100 dollar fatet. Nå mener Høyre at situasjonen har normalisert seg. Frp og Senterpartiet, som begge stemte for kuttene, reagerer med det man kan kalle raseri.

Senterpartiet brøt med de rødgrønne partiene for å sikre flertall for kuttene. Nå sitter de igjen med et løfte som Høyre ikke vil innfri. Sp hadde beregnet at forslagene de fikk gjennom utgjorde et samlet avgiftskutt på 270 kroner per tank, basert på en 60-liters tank og lik markedspris. De pengene forsvinner nå tilbake til statskassen.

VG-redaktør Hanne Skartveit kalte Søreides uttalelse «befriende» og mente Høyre hadde «funnet tilbake til gamle ansvarlige Høyre». Det er en måte å si det på. En annen måte er at velgerne som stemte på lavere pumpepriser får beskjed om at løftet hadde en utløpsdato de aldri ble informert om.

Stortinget gir regjeringen smekk

Det er ikke bare drivstoffavgiftene som halter. Kontrollkomiteen på Stortinget har gått gjennom regjeringens oppfølging av stortingsvedtak og funnet at den i over 50 saker mener å ha levert som bestilt, mens komiteen er uenig.

– Det er ikke valgfag for regjeringen å gjennomføre det Stortinget har vedtatt. Det skal de gjøre, sier leder av kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen til NTB.

Det er en uvanlig skarp formulering fra et organ som vanligvis veier sine ord. At Amundsen bruker ordet «valgfag» om noe som er en konstitusjonell plikt, forteller noe om frustrasjonsnivået.

Budsjettavtalen viser prioriteringene

Regjeringens budsjettavtale med støttepartiene Ap, SV, Sp, Rødt og MDG gir et bilde av hva som faktisk prioriteres. Tannhelsereform, kollektivtransport og fiskeflåtens bunkringsadgang er med. Drivstoffavgiftene for vanlige bilister er det ikke.

620 millioner kroner bevilges til fylkeskommunene for å redusere prisen på periodebilletter i kollektivtransporten. Det er penger som kommer pendlere til gode, men det er en annen type lettelse enn den Høyre lovet fra opposisjon. Et nasjonalt månedskort til 499 kroner skal utredes, med minst tre modeller. Utredning. Ikke gjennomføring.

For tannhelse betyr avtalen at egenbetalingen går ned. HELFO får 315,7 millioner kroner mer, og satsene heves med ti prosent. Det er konkrete penger til konkrete mennesker, men de står i en annen budsjettpost enn den Høyre brukte som slagvåpen i valgkampen.

Hvem tjente på hundre dagene?

Spørsmålet etter hundre dager er ikke om Høyre har gjort noe. Det har de. Spørsmålet er om det de har gjort samsvarer med det de sa de skulle gjøre da de trengte stemmene.

Pumpepriskuttet var det mest konkrete løftet. Det var lett å forstå, lett å regne på, og det traff folk direkte i lommeboka. Nå har de samme menneskene satt det på pause. Søreide foreslår i stedet «kraftige skattelettelser til folk og bedrifter», og nevner formuesskatten som et viktigere virkemiddel for anleggsbransjen.

Formuesskatt. Ikke pumpepris. Det er en annen type lettelse, og den treffer en annen type lommebok.

Hundre dager er kort tid. Men det er lang nok tid til å se hvem som får, og hvem som må vente.