I Gamvik i Finnmark har 34 prosent av dem som står foran klasserommet ingen godkjent lærerutdanning. I nabokommunen Dyrøy i Troms er tallet 28. Det er ikke et valg kommunene har tatt. Det er et valg de har blitt tvunget inn i.

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem, GSI, tegner et bilde av en skole-Norge som er delt i to. I de tre nordligste fylkene ligger andelen ufaglærte på mellom 5,9 og 8 prosent av årsverkene i undervisning. Det er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Men bak fylkestallene skjuler det seg kommuner der situasjonen er langt verre.

Gamvik og Dyrøy topper statistikken. Fauske i Nordland ligger på 14 prosent. Til sammenligning: Bodø, nabokommunen, har 2 prosent.

Små kommuner, store utslag

Rektor Wenche Heide Hagerupsen ved Elvetun skole i Dyrøy vet hvorfor tallene ser så ille ut. Kommunen er liten. Hver ansatt utgjør en stor prosentdel. Når én person slutter eller blir syk, vipper statistikken.

– Vi ønsker at lærere skal ta videreutdanning for å sørge for riktig kompetanse, men i perioder gjør det også at vi må hente inn ansatte uten full utdanning, sier Hagerupsen til NRK.

Skolen prøver å sette de ufaglærte sammen med erfarne pedagoger. Det er en nødløsning, ikke en strategi.

I Gamvik peker oppvekstleder Margareth Paulsen på det samme: små skoler, få ansatte, stor sårbarhet. Kommunen har i år klart å fylle alle lærerstillingene etter første utlysning. Det er første gang på lenge. To lokale ansatte har fått avtale om å ta praktisk-pedagogisk utdanning de neste to årene.

Men det tar tid. Og i mellomtiden står noen i klasserommet som aldri har hatt en eneste time pedagogikk.

Den onde spiralen

Hans Fredrik Sørdal er kommunalsjef for oppvekst og opplæring i Fauske. Han beskriver en mekanisme som mange små kommuner kjenner igjen.

– Vi har ikke anledning til å ansette i faste stillinger når de ikke oppfyller kvalifikasjonskravet. Da ansettes de i kortidskontrakter, noe som utfordrer oss i forhold til andre regelverk, sier han til High North News.

Problemet er at arbeidstakere etter tre år som vikar har krav på fast ansettelse. Kommunen må da enten si dem opp eller ansette dem fast, uavhengig av om de har lærerutdanning.

– Det er dyktige folk, men som ikke har lærerutdanning. Da må vi enten si de opp eller ansette de fast. Det er en ond spiral vi er inne i, sier Sørdal.

Kommunen sliter også med å rekruttere til barnehagene. De få kvalifiserte søkerne blir dratt i flere retninger. Samtidig pendler mange ut av kommunen. Få pendler inn.

Elevene betaler prisen

I Vestre Jakobselv i Vadsø kommune har lærermangelen fått helt konkrete konsekvenser. En mangel på 3,5 årsverk gjør at skolen ikke har kapasitet til å holde undervisningen gående. Femten ungdomsskoleelever må ta bussen to mil til Vadsø hver dag.

Ordfører Wenche Pedersen lover at noen av elevene kan få komme tilbake hvis kommunen får tak i lærere. Tiendeklassingene må derimot regne med å gå hele året i Vadsø.

Det er ikke et abstrakt tall. Det er femten tenåringer som mister skolemiljøet sitt fordi kommunen ikke klarer å ansette.

Pengene styrer hvem som underviser

Thomas Nordgård i Utdanningsforbundet har en forklaring på hvorfor kommunene ender opp med ufaglærte i klasserommet.

– En trang og uforutsigbar kommuneøkonomi kan ha gjort at enkelte arbeidsgivere har holdt igjen på ansettelser og heller spart penger på å bruke ufaglært arbeidskraft, sier han til TV 2.

Kristin Holm Jensen i KS avviser at det handler om økonomi. Hun viser til at 95 prosent av lærerne oppfyller lovens kompetansekrav, og at de som ikke gjør det i hovedsak er vikarer som stepper inn ved sykdom.

Men tallene fra SSB forteller en annen historie. Totalt for grunnskole og videregående underviser rundt 17 600 personer uten lærerutdanning. Nesten én av fem.

Forskjellen mellom SSB og Udir handler om metode. SSB teller faktisk undervisningspersonell i november, inkludert vikarer for sykmeldte og foreldrepermisjon. Udir måler planlagt ressursbruk per 1. oktober og utelater permisjoner. Begge tallene er sanne. De viser bare ulike sider av det samme problemet.

Et yrke som ikke lenger frister

Lektor Thea Willassen er 29 år og får ikke jobb. Hun bor i Oslo, har alle vennene sine der, og samboeren. Å flytte til Distrikts-Norge for en lærerstilling er en pris hun ikke er villig til å betale.

– Jeg synes vi heller bør snakke om hvordan vi lønner og anerkjenner yrker som er livsviktige for at samfunnet skal gå rundt, sier hun.

Nordgård i Utdanningsforbundet er enig i at bildet er sammensatt. Lærere med få fag og få undervisningstimer i fagene sine får vanskelig for å bygge full stilling. Kommunene etterspør folk med mange fagkombinasjoner. Det snevrer rekrutteringsgrunnlaget ytterligere inn.

I Gamvik har de funnet en vei framover. To lokale ansatte skal ta utdanning. Det er en dråpe. Men det er en dråpe som finnes.