Stortinget holder fast på enerettsmodellen. Norsk Tipping har fått bøter på nær 120 millioner kroner. Antallet nordmenn i risikosonen for spillproblemer øker år for år. Noe stemmer ikke.

Flertallet holder, men sprekker dukker opp

Ved et rød-grønt flertall ligger eneretten fast. Det er konklusjonen etter stortingsvalget. Kulturminister Lubna Boby Jaffery er klar på hva som er poenget: Det viktigste med enerettsmodellen er å begrense de sosiale problemene knyttet til pengespill. Formålet er å beskytte de gruppene som kan være utsatt for spilleavhengighet.

Bra sagt. Problemet er at tallene peker i feil retning.

Antallet nordmenn i risikosonen for pengespill har økt med 81.000 på tre år, fra 188.000 i 2021 til 269.000 i 2024. Det er ikke en liten justering. Det er en systemfeil.

Andelen moderate risiko- og problemspillere har økt fra 188.000 i 2021 til 269.000 i 2024. En økning på 43 prosent, som er en katastrofe for enkeltmennesker og en demonstrasjon av at pengespillmonopolet ikke fungerer etter sin hensikt, skriver Trond Solvang i Dagens Perspektiv.

Et tilsyn på overtid

Lotteri- og stiftelsestilsynet har ikke akkurat sittet stille. I 2025 ga tilsynet fire lovbrotsgebyr til Norsk Tipping. Det er strenge krav til Norsk Tipping som einerettsaktør, og spelarane skal kunne stole på at spela er trygge og rettferdige. Det har aldri før vore avdekt feil med så stort omfang hos Norsk Tipping. Tilsynet selv bruker ordet aldri.

Bøtene har hopet seg opp. Norsk Tipping har mottatt bøter på 119,5 millioner kroner fra Lotteritilsynet i 2024-2025. Feilene inkluderer trekningstabber som varte i ti år, SMS-skandalen der 30.000 spillere fikk feil premiebeskjeder, og et selvutelukkelses-verktøy som ikke fungerte for iPhone-brukere i fire måneder. Gruppesøksmålet mot Norsk Tipping er det største i norgeshistorien, med over 17.000 påmeldte. Feil i tilleggstrekninger for Lotto og Eurojackpot har ført til lavere vinnersjanser enn oppgitt for spillere i perioden 2015/2016 til 2025. Saken skal opp i Hedmarken og Østerdal tingrett i august 2026.

Og i juni 2026 kom det mer. En spiller spilte i nærmere to timer uten å bli stoppet av den obligatoriske pausen som skal gjelde etter en times spill på KongKasino. Norsk Tipping har frist til 15. November 2026 med å få på plass en løsning. Og dersom Lotteritilsynet ikke får dokumentasjon på at feilen er rettet innen fristen, er det vedtatt tvangsmulkt på 15.000 kroner per dag.

Du kan gjerne kalle det turbulent. 2025 var et utfordrende år for Norsk Tipping, preget av alvorlige feil, bøter og kritikk. Det er Norsk Tippings egne ord.

Monopolet markedsfører seg selv i senk

Her er det paradokset som burde skape mer debatt enn det gjør: Norsk Tipping er ment å dempe spilllysten. Men selskapet markedsfører seg tungt.

Den aggressive markedsføringen har bidratt til økt spillaktivitet og høyere forbruk. Kritikere mener dette undergraver argumentet om at monopolet skal begrense spilleavhengighet. Norsk Tipping betalte ut totalt 521 millioner kroner i provisjoner til forhandlere i 2024. Av dette gikk rundt 200 millioner til digitale mediepartnere. Provisjonene er direkte koblet til spillomsetningen. Mediehusene tjener mer når leserne taper mer.

Mediehusene tjener mer når leserne taper mer. Det er ikke en bieffekt. Det er modellen. Identisk med affiliate-markedsføring som brukes av utenlandske spillselskaper. En praksis norske myndigheter lenge har kritisert og forsøkt å stoppe gjennom DNS-blokkeringer og andre tiltak.

Spillavhengighet Norge er ikke imponert. Organisasjonen tok opp det de kalte en reell bekymring da Norsk Tipping fikk lov til å holde åpent døgnet rundt under fotball-VM i sommer. Svaret de fikk handlet ikke om argumentene, men om hvem som sto bak kritikken. I stedet for å diskutere den reelle bekymringen, opplever de at Norsk Tipping i stor grad forsøker å flytte debatten over på hvem som står bak kritikken og hvordan saken ble omtalt i media. Det er forkastelig. Kritikken bør møtes med argumenter, ikke med forsøk på å svekke avsendernes troverdighet, skriver organisasjonen på sine nettsider.

De møter daglig mennesker som har mistet kontrollen over spillingen, og familier som lever med konsekvensene. Det er disse menneskene bekymringene kommer fra.

Alene i Norden, presset fra Brussel

Norge er ikke lenger i godt selskap. Det finske parlamentet vedtok en ny spillelov 16. Desember 2025. Operatører kan søke lisens fra 1. Mars 2026, og det regulerte markedet åpner 1. Juli 2027. Veikkaus beholder monopol på lotteri og fysiske spilleautomater, men nettspill åpnes for konkurranse. Når Finland nå innfører en lisensmodell på pengespill, står Norge alene igjen med et statlig spillmonopol. Sverige liberaliserte i 2019. Danmark i 2012. Tallene fra Danmark og Sverige tyder på at lisensmodeller fungerer. Danmark økte kanaliseringsgraden til 90 prosent etter liberaliseringen i 2012, mens Sverige nådde 85 prosent etter reformen i 2019.

Fra Brussel har EFTAs overvåkingsorgan ESA sendt informasjonsbrev knyttet til proporsjonaliteten i den norske enerettsmodellen. Det er ikke et søksmål. Ennå. Men det er et signal.

Og blokkeringen av utenlandske spillsider? Den virker dårlig. Lotteritilsynet anslår at omtrent én av tre spillkroner fortsatt forsvinner til selskaper uten norsk tillatelse. Utenlandske spillselskaper har klart å kapre omkring 60 prosent av det norske spillmarkedet. Det har ført til at rundt 3,5 milliarder kroner årlig forsvinner ut av landet.

Betalingsforbudet, der norske banker er pålagt å blokkere transaksjoner til utenlandske spilloperatører, møter sin egen logikk. Bankene bruker MCC-koder til å identifisere og stanse slike betalinger. E-lommebøker omgår dette fordi overføringen til lommeboken ikke er klassifisert som en gamblingtransaksjon. Katt og mus, i all evighet.

Du kan spørre deg om hva som egentlig er poenget med en enerett som ikke holder på pengene, ikke holder på spillerne, og ikke holder på tilliten.

Spørsmålet er ikke lenger om enerettsmodellen fungerer optimalt, men om den i det hele tatt kan forsvares.