Fra 1. juli 2027 kan finske spillere logge seg inn hos private spillselskaper med finsk lisens. Enerettsmodellen er død for nettbaserte pengespill. I Norge sitter Kulturdepartementet fortsatt på gjerdet.

520 til 590 millioner euro. Så mye gamblet finnene årlig på uregulerte plattformer i utlandet allerede i 2023, ifølge den finske Forbruks- og konkurransemyndigheten (KKV). Det tilsvarte halvparten av alt nettbasert pengespill i landet. Regjeringen til Petteri Orpo så tallene og konkluderte: monopolet kan ikke forsvare seg når halvparten av markedet allerede har lekket ut.

– Reformen handler om kanaliseringsgraden, sier en kilde i det finske statsrådets sekretariat til Fria.Nu. Begrepet beskriver hvor stor andel av pengespillet som foregår innenfor regulerte, nasjonalt kontrollerte rammer. Jo lavere kanaliseringsgrad, desto mindre kontroll har myndighetene.

Hva finnene faktisk gjør

Den nye pengespillloven (10/2026) trådte delvis i kraft 1. mars 2026, da spillselskaper kunne begynne å søke lisens hos Politistyret. Fra 1. juli 2027 åpner markedet for nettbasert betting, spilleautomater på nett og nettbingo. Veikkaus, det statlige monopolselskapet, beholder enerett på lotterier, skrapelodd, fysiske spilleautomater og landbaserte kasinoer.

Det finske forslaget krever at alle lisenshavere innfører obligatorisk identifikasjon, innsatsgrenser og selvutestenging på tvers av operatører. Spillere skal kunne stenge seg ute fra hele markedet gjennom ett sentralt system.

Men forskere ved Helsingfors universitet har gått forarbeidene etter i sømmene. I en kritisk evaluering av regjeringsforslag 16/2025 konkluderer de med at økonomiske hensyn veier tyngre enn skadeforebygging. Regjeringen innrømmer selv i proposisjonen at reformen «sannsynligvis vil øke markedsføringen og synligheten av pengespill», noe som ventes å drive forbruket opp.

Norge: alene igjen

I Norge har Kulturdepartementet bestilt to utredninger om hva en lisensordning ville bety. Rambøll konkluderte med at en delvis liberalisering i verste fall kan koste frivilligheten 720 millioner kroner årlig. Lotteritilsynet leverte sin vurdering og skrev at enerettsmodellen er det sosialpolitisk beste alternativet, forutsatt at uregulerte operatører faktisk kan stenges ute fra det norske markedet.

Det siste forbeholdet er ikke trivielt. Departementet selv påpeker at Lotteritilsynet ikke konkret drøfter i hvilken grad uregulerte aktører må blokkeres for at monopolet skal forbli det beste valget. Og om private spillselskaper i det hele tatt ville søkt lisens under strenge ansvarlighetskrav og markedsføringsrestriksjoner, er et spørsmål verken tilsynet eller departementet har besvart tilfredsstillende.

Resultatet er en norsk enerettsmodell som hviler på en antakelse: at grensene kan holdes tette. Finland prøvde det samme. Det fungerte ikke.

Spilleproblemene konsentreres

Tall fra det finske Instituttet for helse og velferd (THL) viser at 50 prosent av alt pengespillforbruk i Finland kom fra bare 2,2 prosent av spillerne. Konsentrasjonen er ekstrem. Tilsvarende funn er gjort i Tyskland, Frankrike og Québec, og forskerne knytter den uforholdsmessige pengebruken direkte til spilleproblemer.

Det er denne konsentrasjonen reformen skal beskytte mot, i hvert fall på papiret. Den finske loven krever at lisenshavere overvåker spilleratferd og griper inn ved tegn på skadelig spilling. Men den samme loven gir Veikkaus fortsatt rett til å plassere fysiske automater i dagligvarebutikker, der personer med spilleproblemer ikke kan unngå dem. Forskning viser at spilleautomater er like skadelige uavhengig av om de står i en butikk eller finnes på en skjerm.

Nordic Welfare Centre, som følger nordisk pengespillpolitikk, peker på nettopp denne selvmotsigelsen: regjeringen vil redusere skade, men gir monopolselskapet en privilegert posisjon som forskning ikke støtter.

Hva skjer nå

Fra 1. juli 2027 tar den finske tilsynsmyndigheten over lisensiering og kontroll. Fra 1. juli 2028 må alle lisenshavere bruke programvare fra godkjente leverandører. Overgangsperioden er lang, og detaljene skal fortsatt fylles ut.

I Norge har Kulturdepartementet ikke varslet noen endring. Enerettsmodellen gjelder. Men argumentene som felte den i Finland, ligger på bordet også her: lav kanaliseringsgrad, uregulerte aktører som opererer fritt, og et monopol som ikke lenger kontrollerer markedet det skal beskytte.

Forskjellen er at Norge ennå ikke har målt hvor stort lekkasjen er.