Fra 1. mai 2026 får svenske spillselskaper ikke lenger la spillere finansiere innsatser med kreditt. Norge innførte et tilsvarende forbud allerede i 2023, men håndhevingen har vist seg vanskeligere enn lovgiverne så for seg.

Sveriges riksdag sa ja til regjeringens forslag 17. februar 2026. Loven betyr at lisenshavere og spillombud verken får tillate eller medvirke til at pengespill finansieres med kreditter. De skal også aktivt motvirke at det skjer. Det er en skjerping fra dagens regel, som bare forbyr spillselskapene å tilby kreditt selv.

– Det nye forbudet gjelder alle former for utsatt betaling, som kredittkort, banklån, etterfaktura og lån fra nærstående, opplyser Spelinspektionen på sine nettsider.

Norge var først

Den svenske proposisjonen viser eksplisitt til Norge som foregangsland. «Den 1 januari 2023 infördes ett förbud i den norska motsvarigheten till spellagen mot att betala spel med krediter», heter det i Prop. 2025/26:11. Forbudet er et totalforbud mot kreditt til spillinnsatser, og det omfatter også betalinger med kredittkort.

Men proposisjonen peker også på svakhetene i den norske modellen. I fysiske butikker håndheves forbudet ved at kassepersonell opplæres til å nekte kredittkortbetaling ved kjøp av spill. Det er manuell håndtering, ikke en teknisk sperre. For mindre spilletilbydere kan det være vanskelig å sette opp tekniske hindringer mot betalinger med kredittkort, særlig når kortet belastes via en e-lommebok.

Med andre ord: Norge har regelen, men Sverige har bygget en mer detaljert håndhevingsmodell.

Gjeldstallene er brutale

Kronofogdemyndigheten registrerte private skylder på 138 milliarder svenske kroner i januar 2025. Det er det høyeste beløpet noensinne, og nesten en dobling på ti år. Blant personene med registrerte skylder oppga 4 prosent at pengespill var en direkte årsak til deres økonomiske vansker.

Tallet som burde skremme mest: 27 prosent av dem som selv mente de hadde spilleproblemer, sa at det tok mindre enn ett år før de spillrelaterte skyldene ble sendt til Kronofogden. Gjeldsspiralen snur seg raskt.

I Sverige er andelen med risikabelt spill omtrent tre ganger så høy blant personer i økonomisk krise sammenlignet med dem som ikke er det. Det viser tall fra Hälso- och livsmedelsverket 2024, sitert i den svenske proposisjonen.

Hvem vil ha mer?

Samtlige høringsinstanser støttet forslaget under den svenske høringsrunden, eller hadde ingen innvendinger. Flere ville gå lenger. Konsumentverket etterlyste et mer omfattende forbud mot spill på kreditt, uavhengig av kreditttype og hvem som gir den. Finansinspektionen, Sambla Group og SPF Seniorerna mente det burde innføres et eksplisitt forbud mot kredittkort som betalingsmiddel for spill.

Spelberoendes riksförbund ønsket forslaget velkommen. Kronofogdemyndigheten vurderte at endringene bidrar til å motvirke spilleproblemer og redusere gjeldsetting, og at det i neste omgang motvirker overskyldsetting i samfunnet.

Hva skjer i praksis

Spelinspektionen presiserer at lisenshavere som mottar nettbaserte betalinger skal blokkere kredittkort som betalingsmiddel. De som selger spill i butikk, skal informere om forbudet på egnet måte. Men myndigheten er klar på at spillselskapene ikke er pålagt å etterforske hvor hver enkelt betaling kommer fra.

Det er en viktig nyanse. Forbudet betyr ikke at hvert kjøp skal granskes. Det betyr at selskapene må ha rutiner som hindrer kredittfinansiering der det er teknisk mulig, og at de må nekte kjøpet dersom de får vite at innsatsen er kredittfinansiert.

Norge har altså hatt regelen i over tre år. Sverige har sett på den norske erfaringen og bygget videre. Spørsmålet er ikke lenger om Norge skal følge etter. Spørsmålet er om den norske modellen er god nok, eller om den manuelle håndhevingen i butikkene er et hull som ingen har tettet.