Danmark kanaliserte 90 prosent av nettspillene sine gjennom lisensierte aktører. Sverige fikk bedre kontroll etter omleggingen. Likevel holder Norge fast ved eneretten. Hva er det egentlig som står på spill?

I september 2022 la den danske Spillemyndigheden fram tall som burde fått det til å ringe i Oslo. 90 prosent av danskernes nettspill foregikk nå hos aktører med dansk lisens. Andelen er blant de høyeste i Europa. Omfanget av spilleproblemer hadde ikke økt. Danskene brukte i gjennomsnitt mindre penger på pengespill enn nordmenn.

– En stadig større andel af spil på nettet i Danmark foregår på hjemmesider, der har tilladelse, konkluderte Spillemyndigheden i rapporten sin.

Det danske lisenssystemet ble innført under en sosialdemokratisk regjering. Det samme skjedde i Sverige.

Sverige: markedet fungerer bedre

Svenske Statskontoret, regjeringens eget utredningsorgan, leverte sin sluttrapport i mars 2022. Konklusjonen var entydig: spillmarkedet fungerer bedre under lisensmodellen enn under det tidligere monopolet.

– Statskontoret bedömer att spelmarknaden fungerar bättre 2021 än 2018, heter det i rapporten. Omregleringen har förbättrat förutsättningarna att nå riksdagens mål.

Statskontoret pekte på at statens kontroll over markedet hadde økt. Omfanget av spilleproblemer hadde ikke vokst. Kanaliseringsgraden, altså andelen av markedet som er under nasjonal regulering, gikk opp.

Men bildet er ikke perfekt. Rundt en fjerdedel av det svenske markedet for nettkasinospill tilfaller fortsatt uregulerte selskaper uten svensk lisens. Det er et tall den norske kulturministeren Anette Trettebergstuen griper fatt i når hun forsvarer eneretten.

Tapsgrensene som skillelinje

Trettebergstuens argument er at Norge har et høyere beskyttelsesnivå enn nabolandene hadde før omleggingen. Norsk Tipping opererer med obligatoriske tapsgrenser. Det finnes ikke i de svenske eller danske lisenssystemene.

– Strenge ansvarlighetstiltak vil alltid være lettere å gjennomføre innenfor et monopol, der tilbyderne primært skal bidra til ansvarlig spill og ikke til å maksimere fortjenesten for eierne, skrev hun i et svar til Stortinget.

Rambøll konkluderte allerede i 2015 med at det ikke ville være mulig å opprettholde et tilsvarende ansvarlighetsregime innenfor en lisensmodell. Potensielle lisenssøkere ville rett og slett ikke finne markedet interessant nok.

Lotteritilsynet nyanserte bildet i sin utredning. Dagens enerettsmodell er det sosialpolitisk beste alternativet, men bare dersom norske myndigheter lykkes i å stenge uregulerte operatører ute. Et lisenssystem kan gi færre negative konsekvenser, forutsatt at det inneholder gjennomgripende ansvarlighetstiltak på tvers av operatører.

Det er et viktig forbehold. For spørsmålet er om Norge faktisk klarer å holde de uregulerte aktørene ute.

Milliardene som forsvinner

Oslo Economics regnet i 2019 på hva en lisensmodell ville koste frivilligheten. Deres alternative beregninger viste en risiko for inntektsbortfall på mer enn en milliard kroner. I verste fall 1,3 milliarder mindre til frivillige og ideelle virksomheter.

Tallet er usikkert. Oslo Economics selv understreker at usikkerheten er stor. Men retningen er klar: eneretten kanaliserer mer penger til idrett, kultur og frivillighet enn et lisenssystem sannsynligvis ville gjort.

Svenska Spel opplevde en kostnadsvekst på 129 millioner svenske kroner i markedsføringsutgifter bare i første kvartal etter omleggingen i 2019. Norsk Tipping ville stått overfor samme press. Hver krone som går til markedsføring, er en krone som ikke går til frivilligheten.

Et politisk valg, ikke en naturlov

Stortingets flertall slo i 2021 fast at det ikke framstår som noe folkekrav å endre norsk spillpolitikk. De store frivillige organisasjonene og idretten støtter eneretten. Det gjør det politisk kostbart å røre ved modellen.

Men argumentene fra Sverige og Danmark forsvinner ikke av den grunn. To sosialdemokratiske regjeringer i nabolandene konkluderte med at monopolet ikke lente seg godt nok. De byttet det ut. Evalueringene viser at de fikk mer kontroll, ikke mindre.

Norge velger annerledes. Det er et legitimt valg. Men det bør kalles det det er: et politisk valg med målbare konsekvenser, ikke en sannhet hugget i stein.