Seks milliarder kroner i året. Så mye flyter fra Norsk Tipping til norsk idrett gjennom spillemidlene. Men prisen er taushet, lojalitet og et system der ingen tør spørre om pengene kunne kommet fra et annet sted.

60 millioner kroner. Det er summen Norsk Tipping betaler for å være generalpartner i norsk fotball de neste fire årene. Avtalen ble presentert på forbundstinget i 2026, og den dekker seniorlandslagene for kvinner og menn, Eliteserien og Toppserien. Fotballpresident Karl-Petter Løken kalte samarbeidet «helt viktig» for aktiviteten i norsk fotball.

Men hva betyr det egentlig, at én statlig aktør er så tett bundet til idrettens økonomi at forbundet selv bruker ord som «viktig»?

Enerettsmodellen: et monopol med god samvittighet

Pengespilloven fra 1992 er tydelig. Uten hjemmel i lov er det forbudt å formidle pengespill i Norge. Overskuddet fra Norsk Tipping fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kultur og 18 prosent til humanitære organisasjoner. Først går 6,4 prosent til helse og rehabilitering.

Det er denne fordelingen som gir enerettsmodellen dens legitimitet. Idrettspresident Berit Kjøll har sagt det rett ut: det finnes knapt et idrettsanlegg i Norge som ikke har nytt godt av overføringene fra Norsk Tipping.

– Hele idretten har nytt godt av enerettsmodellen og overskuddene fra Norsk Tipping, sa Kjøll da Avaldsnes-saken sprakk i 2021.

Men modellen har en bakside. Den skaper et avhengighetsforhold der idretten blir økonomisk bundet til én aktør, og der enhver utfordring av monopolet oppleves som et angrep på idretten selv.

Avaldsnes-saken: hva skjer når noen bryter rekkene

Da Avaldsnes Toppfotball inngikk en markedsføringsavtale med Betsson, et internasjonalt spillselskap uten norsk tillatelse, reagerte både Norges idrettsforbund og Norges Fotballforbund med uvanlig skarphet.

– Avaldsnes' avtale med et internasjonalt, uregulert gamblingselskap er ulovlig og en illojal handling mot resten av medlemmene i norsk idrett, sa Kjøll.

Terje Svendsen, daværende fotballpresident, gikk enda lenger. Han trakk fram at ytterste konsekvens kunne være at klubben ble fratatt sitt medlemskap i den norske idrettsorganisasjonen. NFF kunne også holde tilbake økonomisk støtte.

Budskapet var klart: enerettsmodellen er ikke bare en økonomisk ordning. Den er et verdisystem. Og de som utfordrer den, straffes.

Mediehusene som salgsagenter

Mindre diskutert er hvordan Norsk Tipping selv opererer i grenselandet mellom markedsføring og salg. I 2024 betalte spillselskapet rundt 200 millioner kroner i provisjon til digitale partnere, ifølge tall Kampanje har avdekket. Det kommer på toppen av et reklamebudsjett på 180 millioner kroner, som er maksgrensen Lotteritilsynet har satt.

Avtalene, som Norsk Tipping kaller «kommisjonæravtaler», gir mediekonsern som Schibsted, Amedia, TV 2 og Aller Media opp mot sju prosent av spillomsetningen de kanaliserer til selskapet. VG, Dagbladet, Nettavisen og TV 2 er med andre ord blitt salgsagenter for det samme selskapet de skal rapportere kritisk om.

– Vi ser at Norsk Tippings kommisjonæravtaler med norske mediehus reiser noen problemstillinger knyttet til hva som skal regnes som markedsføringskostnader og salgsprovisjon, sa seniorrådgiver Monica Alisøy Kjelsnes i Lotteritilsynet til Kampanje.

Lotteritilsynet har ikke inkludert provisjonene når de satte maksgrensen på 180 millioner. Det betyr at den reelle synligheten er langt høyere enn det tallet tilsier.

Spillavhengighet Norge: Naivt å kalle noe «snilt»

I reklamene som ruller over norske nettaviser, fremhever Norsk Tipping store premiebeløp i Lotto og Eurojackpot. Selskapet forsvarer dette med at disse spillene regnes som lavrisikospill.

Spillavhengighet Norge mener det er en farlig forenkling. All pengespillreklame kan trigge sårbare personer, uavhengig av hvilken risikokategori spillet tilhører. Å omtale Lotto som «snilt» er naivt, mener organisasjonen.

Samtidig har Lotteritilsynet de siste årene måtte slå ned på utenlandske aktører som markedsfører seg mot nordmenn. Seniorrådgiver Trude Gjeitanger Høgseth Felde i tilsynet avviser argumentet om at EØS-reglene gir utenlandske selskaper rett til å operere i Norge.

– Pengespill er ikke harmonisert innenfor EU/EØS-området, og en tjenesteleverandør som er etablert i et EØS-land har ikke rett til å tilby sine pengespill i et annet EØS-land, skrev hun i en e-post til KOM24.

Et system som beskytter seg selv

Enerettsmodellen ble opprettet i 1948. I nesten åtti år har den gitt norsk idrett stabile inntekter. Det er reelt og dokumentert. Men modellen har også skapt en struktur der kritikk av spillselskapet blir til kritikk av idretten. Norsk Tipping er ikke et hvilket som helst selskap. Det er statens forlengede arm inn i idretten, kulturen og frivilligheten.